Datapionéren

Ada Byron Lovelace døde blakk og misforstått - Bill Gates ble verdens rikeste mann og beundret av mange.

Den britiske overklassejenta og den amerikanske supernerden har likevel mye til felles: Begge er pionérer innen programvare. I år er det 30 år siden Bill Gates startet Microsoft — og det er 190 år siden Ada Byron Lovelace ble født. IT-revolusjonen, som har tatt verden med storm de siste tiårene, hadde ikke vært mulig uten programvare. En datamaskin eller en mobiltelefon eller en hvilken som helst elektronisk dings trenger nemlig intelligente instruksjoner for å fungere. Ada Byron Lovelace var den første som skjønte det - for over 160 år siden.

Poetens datter.

Augusta Ada Byron ser dagens lys i England i 1815. Hun fødes inn i en velstående familie og er datter av den britiske poeten Lord Byron og Anna Isabel Milbanke. Ada ble aldri kjent med sin berømte far. Foreldrene ble skilt kort tid etter at Ada ble født, og Lord Byron døde ung. Ada vokser opp hos sin mor, som er en uvanlig kvinne for sin tid. Hun er selvstendig og studerer ukvinnelige fag som matematikk, astronomi og geometri.Den unge jenta er svært opptatt av mekaniske apparater, og som 13-åring tegner hun en flymaskin. Vitenskapskvinnen Mary Somerville ser at Ada er usedvanlig begavet i matematikk. Hun oppmuntrer henne, men mulighetene er små. Universitetene er mer eller mindre stengt for kvinner, men Ada dyrker likevel sin store lidenskap.

Babbages maskin.

19 år gammel gifter hun seg med William King, som senere får tittelen hertugen av Lovelace. De får etterhvert tre barn. Men den mannen som skal komme til å bety mest for Ada er Charles Babbage. Ada møter denne professoren ved universitetet i Cambridge allerede som 17-åring.Babbages store drøm er å bygge en maskin som kan gjøre alle slags beregninger og kunne tilpasses nye oppgaver underveis. Den får navnet "den analytiske maskinen" - og minner mye om dagens moderne datamaskiner.Tenåringsjenta blir enormt fascinert av professorens tanker og trygler om å få samarbeide med ham. Babbage har ikke mye tid til Ada, han er mest opptatt av å skaffe penger til sitt prosjekt. Men Ada gir seg ikke.Og i 1842 får hun sitt livs sjanse til å vise ha hun duger til. En italiensk ingeniør har skrevet en omfattende artikkel om den analytiske maskinen til Babbage. Ada påtar seg å oversette den til engelsk. Og ikke bare det. Hun legger til sine egne kommentarer. Kommentaren blir tre ganger så lang som selve artikkelen. Her forteller Ada hvordan hun ser for seg hva maskinen skal kunne brukes til.

Første programvare.

Hun beskriver i detalj hvordan man kan løse matematiske problemer ved å gi maskinen de riktige instruksene. Slike instrukser kalles i dag for dataprogrammer. Det er en revolusjon, som svært få aner rekkevidden av den gang.Ada er også visjonær. Hun kombinerer sine matematiske kunnskaper med fantasi. I kommentarene, og brevene som hun siden skriver til Babbage, spår hun at maskinen ved hjelp av slike instrukser ville kunne gjøre rutinearbeid raskere og sikrere enn mennesker. Hun mener også at maskinen vil kunne læres opp til å spille musikk og lage grafikk. Spådommene hennes har slått til med full kraft.Ada funderer også på om det er mulig å lage instruksjoner og regler som beskriver hvordan mennesker tenker. Hun tror at hun en dag vil forstå fenomenene i hjernen, slik at hun kan lage matematiske formler av dem. Dette har ikke skjedd ennå, men mange dataforskere verden over jobber med å utvikle datamaskiner som kan "tenke selv".Etter at Ada Byron Lovelace hadde levert sitt bidrag til datahistorien, begynner det å gå rett utfor med henne.

Veddeløp, sykdom og fyll.

Ada utvikler et system som gjør at hun kan vinne på veddeløpsbanen. Dette for å skaffe penger til å realisere Babbages og hennes egen drøm om den analytiske maskinen.Det hele ender i katastrofe. Hun taper enorme summer og setter familien i gjeld. Samtidig begynner hennes skrale helse å svikte for alvor.Ada sliter med astma, fordøyelsesproblemer og er manisk depressiv. Behandlingen er morfin, opium og alkohol.Det blir etterhvert for mye medisin, og Ada får sammenbrudd. En professor skriver til Adas mor at grunnen til at hun ble syk er at hun tenker for mye. Det er stor enighet blant de mannlige professorene om at kvinner ikke tåler å tenke kompliserte tanker. Ada blir imidlertid ikke bedre av å ta fri og slutte å tenke. Hun får kreft og dør i 1852, bare 36 år gammel. Først 100 år etter Adas død blir de to pionerenes arbeid gjenoppdaget. Og i 1979 får Ada Byron endelig sin fortjente heder, da det amerikanske forsvarsdepartementet døper et nytt programmeringsspråk Ada.I 1992, i forbindelse med 200-årsdagen for Babbages fødsel blir maskinen bygget. Den virket!

Bill Gates.

Den mest suksessrike programvarepionéren er Bill Gates. Sammen med kameraten Paul Allen startet han Microsoft på gutterommet for 30 år siden. Bill Gates har i en årrekke vært verdens rikeste mann med en formue på rundt 200 milliarder kroner. Programvare er blitt en gigantindustri. Det er rundt 15 000 programmerere i Norge. På verdensbasis er det trolig flere millioner. Og det blir stadig flere.Men Ada Byron Lovelace var den første.